I dag ser vi filmer som varer langt over to timer, spekket med spesialeffekter og dyre rekvisitter. Vi anmelder og kritiserer dem, og drøfter hvorvidt de lever opp til forventningene våre. Mange av oss er like kresne på film som vi er på mat, og vi fnyser som om vi hadde allergi av det vi ikke liker. Vi har såpass enkel tilgang til det meste av film i dag, takket være strømmetjenester og internettet for øvrig.
Å gå på kino er også lettvint. Det er ikke altfor mange tiår siden det å besøke cinematografen, som det het på folkemunne før i tiden, var en luksus ikke alle var forunt. Siden den første offentlige filmvisningen ble holdt i 1895 har teknologien åpenbart kommet mye lengre, og tilgangen for folk flest blitt enklere. De franske Lumière-brødrene var de som stod for skapelsen av de første filmklippene, og den første filmen de viste frem het Arbeiderne forlater fabrikken, og viser helt enkelt arbeidere som går ut fra en fabrikk etter endt arbeidsdag.
Hvem i all verden vil høre skuespillerne snakke?
Dette var et kort filmklipp, og ble en stor suksess. Folk var endeløst fascinert av bevegelige bilder, og filmfremvisninger ble mer og mer ettertraktet snarere enn en passerende trend, slik de to brødrene hadde forutsett. Etter hvert ble det laget klassiske filmer, fulgt av dokumentar- og stumfilmer. Industrien vokste i stadig større grad, og kanskje for fort for enkelte. Who the hell wants to hear actors talk?, er et sitat fra Harry Warner, som var en av grunnleggerne av Warner Bros.
I dag har vi kinoanlegg hjemme, og betaler lite for ubegrenset tilgang til det strømmetjenestene har å by på. Mange av de aller mest filminteresserte blant oss ser helst at filmene de har tenkt å se minst varer i to og en halv time, og ofte blir 3D-opplevelsen etterspurt. Hadde noen fortalt brødrene Lumière hva som filmbransjen skulle utvikle seg til i kjølvannet av at de fant opp videokameraet, hadde de garantert avfeid det. De hadde neppe trodd på de som ville prøvd å fortelle dem at enkelte spillefilmer ville bli så populære at folk lå i soveposer utenfor kinolokalene i ukevis i strekk.
I skrivende stund kom nylig Avengers-filmen Avengers: Endgame ut, og den solgte billetter for over 157 millioner dollar alene den dagen den hadde premiere, og etterspørselen var såpass stor enkelte steder at flere kinosaler holdt åpent hele døgnet. Dette er noe ganske annet enn da Lumière-brødrene sto for den første filmfremvisningen i 1895, som ble vist i kafeer og mindre lokaler i Paris foran forbausede mennesker. Det er altså et stort steg mellom Arbeiderne forlater fabrikken og Avengers-serien, men vi ser likevel paralleller. Fascinasjonen for film lever fortsatt i beste velgående.