Den nye flotte “Disney-filmen Moana tar oss med på eventyr til stillehavet. Hovedfiguren i tegnefilmen er en maori-prinsesse som lever på en stillehavsøy omgitt av korallrev. Grunnlaget for filmen er hentet fra folkloriske fortellinger, myter og sagn, og tar i en lett form for seg Maorienes og polynesiernes skapelsesberetninger, om hvordan livet på de mange små øyene oppsto
d. Samtidig har filmen med seg forskjellige figurer fra disse mytene, og lar dem komme til liv i vanlig moderne Disney innpakning.
Animasjonene er flotte og levende, sangene er fengende, og man kan se hvordan de små tramper takten til mesteparten av de musikalske mellomspillene. Også for mer voksent publikum er data-animasjonen og fortellerstilen fengende, og man kan drømme seg vekk til en stillehavsøy mens man nyter synsinntrykkene. For mer erfahrene seere kan skurkene likevel virke umotiverte og endimensjonale, og historien er meget enkel og linær.
Utenom dette er filen preget av en feministisk agenda, hvor prinsessen Moana fingerer som en sterk men urealistisk kvinnelig rolle-figur, som gjør opprør mot sin far, og ender med å redde alt som vokser i verden, ved å slukke en antropomorfisk vulkan.