Interessert i verdensrommet?Se hit!

Pale blue dot. Slik beskrev den legendariske astronomen, fysikeren og forfatteren Carl Sagan jordkloden. Og han har rett, selv om han overdriver. For en «dott», hvor udefinerbar den størrelsen enn er, er langt større enn det jordkloden er i et kosmisk perspektiv. Jorda er så liten at det er vanskelig å fatte det. Tenk på det. Om du reiser med lysets hastighet rundt jorda, vil du komme 7 ganger rundt på ett sekund. Om du reiser i lysets hastighet til mars, vil det ta deg 20 minutter. Med andre ord: skulle du kjøre bilen din til mars, ville det tilsvare å kjøre rundt hele jorda 8400 ganger.

Stjernehimmel sett fra jorda

Men avstanden til mars er også mikroskopisk og ubetydelig. Vår nærmeste stjerne, Alpha Centauri, ligger fire lysår unna. For å komme dit tilsvarer avstanden å kjøre bilen din rundt jorda 883 millioner ganger. Alpha Centauri er ikke noe spesielt Den er bare vår nærmeste nabo. I vår galakse, Melkeveien, er den bare én av 200 milliarder andre. Og Melkeveien er bare én av minst 100 milliarder galakser i universet. Er det rart man blir nysgjerrig på hva som finnes der ute? Du kan se mange av stjernene i melkeveien med teleskop, og du får kjøpt det på samme sted du kjøper kule birkenstock – hos din nærmeste optiker. Hvor mye av universet kommer vi noengang til å se? En skuffende liten del – men allikevel enormt mye.

Universet utvider seg nemlig konstant fortsatt, en prosess som begynte med the Big Bang. Og den utvider seg ikke på den måten at den vokser inn i noe, men som at hele universet strekker seg, og avstanden mellom alt stadig blir større. Se for deg en ballong som du har tegnet små prikker på. Når du blåser den opp, blir avstanden mellom prikkene større. Ikke i én retning, men i alle. Denne inflasjonen skjer raskere enn vi kan dekke de ufattelig avstandene i verdensrommet, og noen steder vil vi derfor aldri kunne nå, uansett hvor raskt vi beveger oss.

Vår galakse Melkeveien

Astronomi og astrofysikk har preget populærkulturen like lenge som menneskeheten har sett mot stjernene og lurt på hva de er. Gamle kulturer trodde de var små hull i et teppe som dekket for solen. Andre trodde de var guder, eller våre forfedre som kikket ned på oss. At vi nå vet hva de er, gjør dem ikke mindre fascinerende. Hva finnes der ute? Det finnes milliarder på milliarder av planeter – er det virkelig bare her på jorden liv har oppstått?